.
famous loners og anti-kjendiser får meg til å føle meg lykkelig. hvorfor blir en einstøing karakterisert som en "sosail lidelse"? det får meg til å føle at jeg aldri vil snakke med noen igjen. det gjør meg irritert å være merket som "asosial" eller sosialt engstelig. jeg føler at hvis jeg ikke får veldig bra tone med noen er det ingen vits å tilbringe tid til sosialt samvær med dem. de fleste av hendelsene er folk snakke om ingenting med hverandre, og dette gjør enda verre en å bo alene hjemme. eller kanskje jeg bare er sjalu på folk snakke om ingenting? noen mennesker trenger tid alene til å behandle tanker og hendelser og noen ikke. jeg vil nok alltid være slik. jeg skulle ønske folk ikke ville gjøre innadvendthet til en personlighetsfeil.
PS: fant denne teksten på en annen blogg! syns det var bra skrevet. er ikke alle som har det så enkelt alltid.
ENIG
kjenner meg igjen i hva du skriver. utrolig fint, bea<3
utrolig bra skrevet! :-)
helt enig! Man har ikke sosial angst eller er asosial bare fordi man er innadvendt. Noen snakker med alle og klarer å snakke med absolutt alle om ingenting. Personlig er jeg nok ganske innadvendt. Jeg snakker med folk jeg går på skole med og jobber med. Men ikke til vanlig som når jeg kommer hjem eller på FB. Jeg har en liten vennegjeng som jeg kan snakke med, men er ikke asosial eller innadvendt av den grunn! Og har så absolutt ikke sosial angst!
so true
Enig. Klem til deg.
Var i byen her om dagen, også gikk jeg forbi Auster i nedreslottsgate 12 ved andre etasje. Er det der du jobber? :-) Kom til å tenke på deg da, Bea! :)
enig!!
Du burde kanskje linket til bloggen du lånte det fra? Men jeg er enig. Jeg elsker å være alene! Jeg har ikke sosial angst eller noe, bare elsker mitt eget selskap!
Heei!
Utrulig fin blogg du har!!!
Den er rå kul!!!
Hoper du stikker innom min blogg!:)
Snakkest!
http://blogsoft.no/trackback/ping/32421537