... men ikke regnet piskende i ansiktet! været var ikke særlig hyggelig mot meg idag! men likevel gikk jeg ut med vinden hylende og regnet pisket rundt som vonde slag mens håret flagret i alle retninger. jeg slo ut paraplyen og begynte å løpe som en gal ned til bussen. men det gikk bare ikke.. vinden var så sinnsykt kraftig og regnet pøset ned! da jeg hadde kommet meg noen meter fra huset snudde jeg raskt og gikk hjem igjen og vekket pappa! stakkar.. han lå fint i sengen sin, og det så ut som han drømte noe fint... så jeg listet meg inn på rommet og spørte fint om han ville kjøre meg til hareid pga. uværet. det han sa var: kan ikke du bare ta fly da..... så sa jeg: slutt å tull da! også kom han med: bli hjemme idag da vell.... han snakket tydligvis i søvne.. jeg sprang ned trappene igjen og løp ut døren i håp om å faktisk rekke bussen.

da jeg sprang til bussen sammen med min kjære paraply ble den vridd i vinden og totalt ødelagt. så jeg bare kastet den fra meg og sprang videre til bussen... jeg rakk den! men jeg var selvfølgelig kliss våt......

det har vært skikkelig høstvær idag ja.. men alltid deilig å komme inn til varmen etterpå! akkurat nå for øyeblikket sitter jeg inne hos karen og karina.. og vi koser oss med fruktsalat! yummiii...